I morgen er det 4 uker siden første parring, jeg har jukset, å allerede tatt bilde. Jeg syns Betty begynner å bli større allerede, så det skal bli spennende med Ultralyd på fredag!

Jeg syns det er forskjell, hvertfall!

Ellers er Lotta, søsteren til Bella Vita drektig. Hun er svær, kjempesvær. Ultralyd idag bekreftet minimum 9(!!!!) valper!! Ønsker Ole Morten og Sissel lykke til! Gleder oss til å se de små skjønne!

Idag er det 3 uker siden – å det krever selvsagt bilde!

Jeg syns det er litt artig å sammenligne fra forrige drektighet. Bildet fra venstre er Betty 3 uker drektig ved forrige kull, og bildet fra høyre viser henne idag – 3 uker – om hun er drektig.

3 uker kull 1 - 3 uker kull 2

Nå krysser vi fingrene for at hun er drektig

Oppdatering kommer!!

Hun skal parres igjen på denne løpetiden, siden det er anbefalt etter livmorbetennelse. Å den utvalgte for kullet denne gang er Leonberget,z Scandinavian Hunk. Hunken er sønn av Sacke, som vi bruke på Betty sitt forrige kull. Men med helt andre morslinjer. Jeg er utrolig spendt på hva som kommer ut av kombinasjonen. Gemyttmessig tror jeg dette blir en super kombinasjon, begge er rolige hunder i hverdagen, den store forskjellen er at Hunken i alle mulige settinger holder hodet kaldt. Han bikker aldri over i iver, eller i jaktmodus, som Betty har vist tendenser til. Tarzan sine avkom har jo fått endel av jaktinstinktene han bærer med seg – å i enkelte settinger kan dette jaktinstinktet blir så sterkt at hundene blokkerer. Hunken er en laidback “cool” hund, han tar alt med knusende ro, å bryr seg minimalt om det som skjer rundt ham. Han er omgjengelig, både overfor andre mennesker, å det å leke med andre hunder, er dritmoro uavhengig av størrelse og kjønn på den andre hunden. Han er mao en veldig enkel sjel, med verdens herligste uttrykk og personlighet.

Betty&Hunken

Nå gleder jeg meg utrolig til nye valper – det skal bli helt fantastisk moro

Betty har lært seg å rygge “oppå” ting. Idag prøvde vi oss på en tom pappeske, ettersom hun behersker alle ting som står i ro. Betty er utrolig morsom å trene med,  ivrig og “med” hele tiden. Hun tar ting utrolig kjapt, men er som gårdshunder flest, blir fort lei å trenger stadig nye utfordringer.

Bella Vita er også veldig med på ting, hun trenger litt mer tid på å skjønne hva jeg vil frem til, men er ellers utrolig dyktig. Hun er mer gjennomført en Betty, å har det ikke på langt nær så travelt. Flinke å kule å trene med er de alle sammen

Å undersøke små vepser, er så å si umulig uten at de er i ned-dopet tilstand, å vi konstanterte kjapt at det var det vi måtte gjøre. I tilfelle hun hadde spist noe, måtte vi ta røntgen, å da må jo bikkja dopes likevel, så bedre å gjøre det før hun finner dyrlegen ubehagelig. Jeg tror ikke egentlig hun fikk med seg så mye av det som skjedde på klinikken, hun var ganske så lost, så tror neppe hun finner på å assosiere klinikken med noe negativt heldigvis. Egentlig er det bare det som mangler, flere dårlig opplevelser….

Vi fant ingenting på røntgen, men fant en hevelse og irritasjon i halsen. Røntgen viste ingenting i halsen heller, så ingen fremmedlegemer å se, heldigvis. Hva som har skjedd forblir en gåte anntar jeg. Jeg håper bare at det verste er over nå, å at jeg slipper ned igjen….. Nå håper jeg lillejenta blir frisk igjen, for syke dyr er det verste som finnes, uten unntak!

Hun ble lagt på drypp, som vi også fikk med oss hjem. Jeg har akkurat vært å tatt det av henne nå, hun fikk 150ml på klinikken, å har hatt den på siden vi kom hjem derfra, så jeg syntes hun skulle få slippe mer nå. Hun virker piggere nå, ville være med meg ned igjen, å var ute i gangen oppe å vandret. Tar det som et  godt tegn å krysser fingrene for at hun bare har fått en allergisk reaksjon på noe hun har spist. Hva det er, nøyaktig er umulig å svare på, for både hun og Olympia spiser på ALT!

Drypp

Siden hun fikk så mye veske klarte hun ikke holde på urinen. Helene syntes ikke det var like morsomt at bikkja tisset på henne som jeg syns, så jeg var borte på butikken for å kjøpe bleier….. EHH, ja, den tanken du tenker nå, tenkte jeg gjennom hele butikken mens jeg småflirte med meg selv…. HAHA, glad jeg ikke traff kjentfolk.

Det er godt med en tante som steller å passer på seg når man føler seg bedriten.

Fine babyen det!

Veldig lite, i grunn. Det vanlige, stort sett. Dagene går med til bikkjer, data, tegning, fotografering. Ikke veldig innholdsrikt, å savnet etter noe “nytt” å gjøre, har blitt såpass stort at jeg har tatt steget å søkt på jobber. Skummelt, spennende å litt sånn “sommerfugler i magen” aktig, egentlig. Spørs om jeg får napp, da, det vil jo tiden vise. Kan i grunnen sammenlignes med å jakte på championatet på en bikkje, om du ikke gidder å jakte certene, får du heller ikke championatet, man må starte en plass. I bunn å grunn er dette nytt for meg, dette steget er “A small step for mankind, a big one for me”. Jeg hadde egentlig planer om å søke meg inn på skole neste år igjen, men siden skolen jeg var intr i krever tre år videregående, så prøver vi litt jobbing først. Jeg er et enkelt individ, jeg tar det livet serverer meg, er ikke særlig kravstor, å er stort sett fornøyd med det livet har servert meg til nå. Jeg orker ikke tenke på fremtiden, enn så lenge lever jeg i “nuet”, å det passer meg utmerket. Hva jeg vil bli som “voksen” vet jeg ikke, å det spiller vel en rolle på hva lysten til å sette seg på skolebenken angår. Som sagt, enkelt individ, har tatt et “stort” steg, å ser hva det blir ut av det, så enkelt. Dette ble jo egentlig veldig personlig… så over til noe annet

Olympia har gått en mnd på medisiner. Som nevnt tidligere tok vi en sjekk på stoffskifte hos vet’n, og det viste seg at lille rynkefjes hadde lavt stoffskifte. Hun er nå satt på “drugs” for det, å fungerer supert. Vi ser stor fremgang, både i utvikling eksteriørmessig og funksjonelt, men også i topplokket. Hun er ikke “dum å deilig” lenger, å lille rotta har faktisk startet å bli normal i skålten. Hun har jo egentlig vært jævlig dum, den bikkja. Hun gikk fra å se dumt rundt seg når det fløy en flue forbi, til å kunne klare å lokalisere hvor fluen befinner seg å bedrive intens jakt. Moro å se fremgangen. Vanligvis irriterer jeg meg over “unghundsnykker”, men med Olympia er det ett tegn på at hun er på bedringens vei, så henne har vi stort sett bare ledd av når hun har tygget på veggen å satt opp verdens største rampefjes når vi har snakket til henne. Nå derimot har hun begynnt å bli frekk, så nå må det settes grenser, å da er hun plutselig blitt “dum” igjen… type “hva, do snakka til mai? Jai ikke forstå- snakk med fetter!” ……. To stk av den sorten i hus, å mange mange grå hår i hodebunnen min. Polkadott har kommet i “hoste” alderen, å har fast plass i godstolen når naboene sitter på kjøkkenet sitt å spiser. Det er det dummeste Polkadott noengang har vært borti, hvordan våger de å vise seg i vinduet. Skamme seg burde de….. BOFF.

Forrige  helg var vi på valpeshow hvor Polkadott ble BIR og Pammi BIM. Så nå er alle valpene i kullet premiert med BIR eller BIM på utstilling. Moro dette,  nå venter jeg på at de skal bli 9 mnd å kan begynne å “samle” cert. Ingen forventninger, sånn sett, men skal bli moro å se hvordan de gjør det i de voksnes rekker. Kanskje kan vi få en champion fra kullet etterhvert?

Polkadott hadde jo en lei episode her for noen mnd siden, den har nå begynnt å gi slipp etter mye trening og styr. Jeg har vært super obs på å bare la henne hilse på folk som har forståelse for at hun trenger å ta ting i sitt eget tempo, å det har fungert kjempebra. Nå er hun snart tilbake til sitt normale jeg, med unntak av ta hun fremdeles trekker seg når folk gjør tegn til å skulle løfte henne. Å klappe med 1 hånd går veldig fint, å klappe med to er teit. Så sånn er det. Fremgang der også, så jeg gjør regning med at det vil gå over etterhvert. Med unntak av denne ene tingen, er det lite å sette fingrene på. Hun er aktiv, uredd å trygg på det meste Hun har begynnt å få tenåringsnykker, å de er jo alltid like morsome. Hun kan stå midt i hagen å se dumt på meg når jeg roper, for så å gå andre veien. GAH! Heldigvis for henne, er hun veldig søt

Ikke så mye mer å rapportere om, egentlig. Følte jeg måtte gi livstegn i fra oss, for de som ikke følger oss på FB. Så hallo! Vi lever!

Har tatt noen bilder siden sist, å siden hundene mine er så fine, så får jeg dele de fine med andre også Kan’ke være gjerrig

Klatremus(hund)

Bv vil og!

Nallegutten holder utkikk

Avslutter med ett bilde av Bella Vita sammen med mammaen sin

Lotta gjorde det litt bedre enn de fleste andre på denne utstillingen, med både excellent og ck – å til slutt også plassering som nummer 4 i beste tispe klassen. Så alt i alt var det en fin dag

Lucie

Etter utstillingen var det tid for oppdrettermøte. Det gikk ganske rolig og stille for seg, uten særlig store diskusjoner. Lite action, for å si det slik. Virket som de fleste var enige på de fleste punkter Det er jo bra!

Aridgeocrat's Lystige Lucie

Aridgeocrat's Lystige Lucie og Endens Saga Fridadatter

Like leken og artig som Bella Vita

Og samme milde uttrykk som Tjorven

Lucie skal på sin første utstilling idag – det blir veldig spennende å se hvordan hun kommer til å gjøre det – hun skal faktisk konkurrere mot Lottamor

Pammi og Hunken

Polkadott fikk med seg en dårlig opplevelse fra tidligere i sommer – jeg har derfor ikke presset henne til så veldig mye. Hun er blitt redd for at folk skal løfte henne opp – så nå sosialiserer vi med folk som lar henne ta ting i sitt eget tempo, å vi begynner å se fremgang i treningen. Hun tar kontakt, lar seg klappe på – koses med – men trekker seg i det folk gjør tegn til å løfte henne. Hun er på ingen måte livredd, tar aldri halen mellom benene eller noe, men hun trekker seg unna. Tror nok vi skal få orden på det igjen, men fryktelig irriterende å få en knekk midt i den viktigste pregningsperioden.

Hun er supersøt, å jeg gleder meg kjempemasse til å se hvordan hun utvikler seg de neste mnd. Hun er ikke særlig høy, men har begynt å legge seg mer ut nå

Polki

Vi har begynnt å få lov å være med Kristine, med Miro og Bibbi å trene agility. Det er kjempe kjekkt å få lov å være med, å både Betty og Lille My ser ut til å trives med å være på banen Moro å gjøre noe annerledes innimellom, så håper vi får lov å være med flere ganger!

Idag er det fellestur igjen – å med være som er – er jeg redd vi  ikke blir mange sjelene der ute…… mandagsvær……