Endelig(!) kom en veldig etterlengtet løpetid. Jeg hadde beregnet at den skulle komme i slutten/begynnelsen av desember, å jaggu hadde jeg ikke rett denne gang! Hun er nå satt på antibiotika kur – siden hun etter forrige kull fikk en livmorbetennelse. Så nå krysser jeg fingerene for at det går bedre denne gang! 
Det var ikke noe kraftig livmorbetennelse, men den ga ikke slipp før etter to antibiotika kurer – så håper virkelig at det var ett engangstilfelle!
Hun skal parres igjen på denne løpetiden, siden det er anbefalt etter livmorbetennelse. Å den utvalgte for kullet denne gang er Leonberget,z Scandinavian Hunk. Hunken er sønn av Sacke, som vi bruke på Betty sitt forrige kull. Men med helt andre morslinjer. Jeg er utrolig spendt på hva som kommer ut av kombinasjonen. Gemyttmessig tror jeg dette blir en super kombinasjon, begge er rolige hunder i hverdagen, den store forskjellen er at Hunken i alle mulige settinger holder hodet kaldt. Han bikker aldri over i iver, eller i jaktmodus, som Betty har vist tendenser til. Tarzan sine avkom har jo fått endel av jaktinstinktene han bærer med seg – å i enkelte settinger kan dette jaktinstinktet blir så sterkt at hundene blokkerer. Hunken er en laidback “cool” hund, han tar alt med knusende ro, å bryr seg minimalt om det som skjer rundt ham. Han er omgjengelig, både overfor andre mennesker, å det å leke med andre hunder, er dritmoro uavhengig av størrelse og kjønn på den andre hunden. Han er mao en veldig enkel sjel, med verdens herligste uttrykk og personlighet.
Betty&Hunken
Nå gleder jeg meg utrolig til nye valper – det skal bli helt fantastisk moro
