Har trent litt med jentene igjen. Bare meningsløse idiotiske ting, men jentene syns det er dritmoro. Polkadott begynner å få sansen for trening – men helst på avstand. De aller fleste er kjent med episoden som inntraff i sommer, å vet at vi sliter med håndtering på det lille dyret, å selv om jeg ser forbedringer, ser jeg også at vi har lang vei å gå før vi er tilbake dit vi var før denne episoden. Jeg merker det spesielt under trening, men også i hverdagen. All kontakt – fysisk, må skje på hennes primisser, ellers trekker hun seg fra oss. Dette er fryktelig frustrerende for meg, da jeg hadde ett ønske om å kunne trene “ordentlig” med Polkadott…. Nå for tiden trener vi mest på fysisk kontakt – å jeg ser klar forbedring, selv om det i teorien burde vært helt unødvendig å måtte trene på noe så idiotisk som håndtering. Hun var trygg og god, å da er det sykt irriterende at dette er det vi bruker tid på, i stedet for å trene målrettet mot å kunne konkurrere i lydighet som var planen med henne. Ting går ikke alltid som planlagt, men det hadde vært så utrolig mye lettere å svelge dersom det var MEG som hadde fucka opp hodet på hunden…
Betty har lært seg å rygge “oppå” ting. Idag prøvde vi oss på en tom pappeske, ettersom hun behersker alle ting som står i ro. Betty er utrolig morsom å trene med, ivrig og “med” hele tiden. Hun tar ting utrolig kjapt, men er som gårdshunder flest, blir fort lei å trenger stadig nye utfordringer.
Bella Vita er også veldig med på ting, hun trenger litt mer tid på å skjønne hva jeg vil frem til, men er ellers utrolig dyktig. Hun er mer gjennomført en Betty, å har det ikke på langt nær så travelt. 
Flinke å kule å trene med er de alle sammen
