Snø!

Endelig kom en veldig etterlengtet snø! Kuldegrader er digg, rett å slett. Mange kjære gode blå er ønskelig, men da tror jeg at jeg må flytte på meg, så jeg får vurdere hvorvidt jeg egentlig ønsker meg mange blå.. hehe

I morgen er det 4 uker siden første parring, jeg har jukset, å allerede tatt bilde. Jeg syns Betty begynner å bli større allerede, så det skal bli spennende med Ultralyd på fredag!

Før og etter

Jeg syns det er forskjell, hvertfall!

Ellers er Lotta, søsteren til Bella Vita drektig. Hun er svær, kjempesvær. Ultralyd idag bekreftet minimum 9(!!!!) valper!! Ønsker Ole Morten og Sissel lykke til! Gleder oss til å se de små skjønne!

3 uker siden parring/insiminering.

Da er det tre uker siden Betty ble “parret”. Egentlig ble hun aldri parret, men insiminert. Hun ville overhodet ikke ha Hunken – å etter 2-3 dagers forsøk ga vi opp å ringte vet’n. Insiminering ble det, å det gikk veldig mye bedre for seg enn jeg så for meg. Tror ikke Betty rakk å reagere engang….

Idag er det 3 uker siden – å det krever selvsagt bilde!

Jeg syns det er litt artig å sammenligne fra forrige drektighet. Bildet fra venstre er Betty 3 uker drektig ved forrige kull, og bildet fra høyre viser henne idag – 3 uker – om hun er drektig.

3 uker kull 1 - 3 uker kull 2

Nå krysser vi fingrene for at hun er drektig

Oppdatering kommer!!

Betty har fått løpetid!

Endelig(!) kom en veldig etterlengtet løpetid. Jeg hadde beregnet at den skulle komme i slutten/begynnelsen av desember, å jaggu hadde jeg ikke rett denne gang! Hun er nå satt på antibiotika kur – siden hun etter forrige kull fikk en livmorbetennelse. Så nå krysser jeg fingerene for at det går bedre denne gang! Det var ikke noe kraftig livmorbetennelse, men den ga ikke slipp før etter to antibiotika kurer – så håper virkelig at det var ett engangstilfelle!

Hun skal parres igjen på denne løpetiden, siden det er anbefalt etter livmorbetennelse. Å den utvalgte for kullet denne gang er Leonberget,z Scandinavian Hunk. Hunken er sønn av Sacke, som vi bruke på Betty sitt forrige kull. Men med helt andre morslinjer. Jeg er utrolig spendt på hva som kommer ut av kombinasjonen. Gemyttmessig tror jeg dette blir en super kombinasjon, begge er rolige hunder i hverdagen, den store forskjellen er at Hunken i alle mulige settinger holder hodet kaldt. Han bikker aldri over i iver, eller i jaktmodus, som Betty har vist tendenser til. Tarzan sine avkom har jo fått endel av jaktinstinktene han bærer med seg – å i enkelte settinger kan dette jaktinstinktet blir så sterkt at hundene blokkerer. Hunken er en laidback “cool” hund, han tar alt med knusende ro, å bryr seg minimalt om det som skjer rundt ham. Han er omgjengelig, både overfor andre mennesker, å det å leke med andre hunder, er dritmoro uavhengig av størrelse og kjønn på den andre hunden. Han er mao en veldig enkel sjel, med verdens herligste uttrykk og personlighet.

Betty&Hunken

Nå gleder jeg meg utrolig til nye valper – det skal bli helt fantastisk moro

Klikk-Klikk.

Har trent litt med jentene igjen. Bare meningsløse idiotiske ting, men jentene syns det er dritmoro. Polkadott begynner å få sansen for trening – men helst på avstand. De aller fleste er kjent med episoden som inntraff i sommer, å vet at vi sliter med håndtering på det lille dyret, å selv om jeg ser forbedringer, ser jeg også at vi har lang vei å gå før vi er tilbake dit vi var før denne episoden. Jeg merker det spesielt under trening, men også i hverdagen. All kontakt – fysisk, må skje på hennes primisser, ellers trekker hun seg fra oss. Dette er fryktelig frustrerende for meg, da jeg hadde ett ønske om å kunne trene “ordentlig” med Polkadott…. Nå for tiden trener vi mest på fysisk kontakt – å jeg ser klar forbedring, selv om det i teorien burde vært helt unødvendig å måtte trene på noe så idiotisk som håndtering. Hun var trygg og god, å da er det sykt irriterende at dette er det vi bruker tid på, i stedet for å trene målrettet mot å kunne konkurrere i lydighet som var planen med henne. Ting går ikke alltid som planlagt, men det hadde vært så utrolig mye lettere å svelge dersom det var MEG som hadde fucka opp hodet på hunden…

Betty har lært seg å rygge “oppå” ting. Idag prøvde vi oss på en tom pappeske, ettersom hun behersker alle ting som står i ro. Betty er utrolig morsom å trene med,  ivrig og “med” hele tiden. Hun tar ting utrolig kjapt, men er som gårdshunder flest, blir fort lei å trenger stadig nye utfordringer.

Bella Vita er også veldig med på ting, hun trenger litt mer tid på å skjønne hva jeg vil frem til, men er ellers utrolig dyktig. Hun er mer gjennomført en Betty, å har det ikke på langt nær så travelt. Flinke å kule å trene med er de alle sammen

Sykdom.

Livet som hundeier går opp og ned, gitt. I det ene øyeblikket er alt som det skal, alle er friske, raske og koser seg, i det andre snur ting helt om. Man får ikke tid til å tenke…. til å lure. Hva har skjedd?  Jeg hater sånn som det, at hundene ikke kan snakke, å at jeg desverre ikke kan hviske med hunder, kompliserer ting når de blir syke. Man kan ikke spørre “hva er galt?”, å regne med å få et svar (jeg er som sagt ikke hundehvisker, tihi) – å det gjør ting veldig usikkre og ekkle når de først blir syke. Nå er ikke gårdshunden en rase som sliter med mye sykdom, heldigvis, de fleste ting vi opplever på hundene våre, er sånn som alle må kunne regne med å oppleve, uavhengig av rase. Hva det ER denne gang, er heller usikkert, men i alle fall var Polkadott helt fin når vi kom hjem etter noen ærend i ettermiddag. Hun møtte oss i døra som vanlig, var glad, gikk ut å gjorde i fra seg å sprang litt i hagen. Vi kjøpte oss damprenseting i dag, å den måtte jo selvfølgelig testes, alt nytt er spennende, å alt fancy er med på å gjøre en ellers kjedelig oppgave ganske så morsom! Den imponerte meg, å det skal litt til…. Anbefales! Tok ALT dritt som ellers tar evigheter å få vekk.
Mens jeg holdt på med dette skvipet av en maskin, så kom Helene inn, å jeg måtte bare demonstrere hva jeg hadde funnet ut av, den dampmaskinvasketingen kan faen vaske vinduene skinnende rene, det gjorde den verdt pengene alene, selv om jeg slet med å overbevise Helene om det samme Plutselig spør Helene meg “Hva er galt med Polkadott”, å jeg trodde kanskje hun hadde blitt redd den nye “monster maskinen” vi hadde dratt i hus, men så kom jeg på at…. Det er BV som reagerer på slike ting, stakker Polki jager støvsugeren hun, å skulle hun være så uheldig at hun løper forann munnstykket å blir “sugd på” (HAHAHAHA) så blir hun bare mer gira. Jeg sjekket henne nærmere, grabber bikkja, ber Helene om å gjøre klar bilen før jeg hiver (ikke bokstavelig talt, nei) de andre bikkjene i bur å løper ut dørene. Sikkelet bare rant og rant, å hang som lange streker nedover kjeften, hun frådet og var skikkelig skikkelig uggen. Det er VELDIG uvanlig at Polki sitter rolig på fanget i mer en 10 sekunder, så at hun bare lå ved siden av meg i bilen, var skremmende, faktisk. Stakkar dyrlegen vår, de får ikke sjans til å nekte oss tilgang – om de er travlere enn travlest, jeg ringte på veien ned for å informere om at vi var på vei, å at jeg ikke viste hva som feilte bikkja, men at jeg ikke følte jeg hadde tid til å kjøre motsatt vei til den andre klinikken i nærheten. Det var ok, heldigvis

Å undersøke små vepser, er så å si umulig uten at de er i ned-dopet tilstand, å vi konstanterte kjapt at det var det vi måtte gjøre. I tilfelle hun hadde spist noe, måtte vi ta røntgen, å da må jo bikkja dopes likevel, så bedre å gjøre det før hun finner dyrlegen ubehagelig. Jeg tror ikke egentlig hun fikk med seg så mye av det som skjedde på klinikken, hun var ganske så lost, så tror neppe hun finner på å assosiere klinikken med noe negativt heldigvis. Egentlig er det bare det som mangler, flere dårlig opplevelser….

Vi fant ingenting på røntgen, men fant en hevelse og irritasjon i halsen. Røntgen viste ingenting i halsen heller, så ingen fremmedlegemer å se, heldigvis. Hva som har skjedd forblir en gåte anntar jeg. Jeg håper bare at det verste er over nå, å at jeg slipper ned igjen….. Nå håper jeg lillejenta blir frisk igjen, for syke dyr er det verste som finnes, uten unntak!

Hun ble lagt på drypp, som vi også fikk med oss hjem. Jeg har akkurat vært å tatt det av henne nå, hun fikk 150ml på klinikken, å har hatt den på siden vi kom hjem derfra, så jeg syntes hun skulle få slippe mer nå. Hun virker piggere nå, ville være med meg ned igjen, å var ute i gangen oppe å vandret. Tar det som et  godt tegn å krysser fingrene for at hun bare har fått en allergisk reaksjon på noe hun har spist. Hva det er, nøyaktig er umulig å svare på, for både hun og Olympia spiser på ALT!

Drypp

Siden hun fikk så mye veske klarte hun ikke holde på urinen. Helene syntes ikke det var like morsomt at bikkja tisset på henne som jeg syns, så jeg var borte på butikken for å kjøpe bleier….. EHH, ja, den tanken du tenker nå, tenkte jeg gjennom hele butikken mens jeg småflirte med meg selv…. HAHA, glad jeg ikke traff kjentfolk.

Det er godt med en tante som steller å passer på seg når man føler seg bedriten.

Fine babyen det!

oi? Ingen overskrift??

Så, hva skjer?

Veldig lite, i grunn. Det vanlige, stort sett. Dagene går med til bikkjer, data, tegning, fotografering. Ikke veldig innholdsrikt, å savnet etter noe “nytt” å gjøre, har blitt såpass stort at jeg har tatt steget å søkt på jobber. Skummelt, spennende å litt sånn “sommerfugler i magen” aktig, egentlig. Spørs om jeg får napp, da, det vil jo tiden vise. Kan i grunnen sammenlignes med å jakte på championatet på en bikkje, om du ikke gidder å jakte certene, får du heller ikke championatet, man må starte en plass. I bunn å grunn er dette nytt for meg, dette steget er “A small step for mankind, a big one for me”. Jeg hadde egentlig planer om å søke meg inn på skole neste år igjen, men siden skolen jeg var intr i krever tre år videregående, så prøver vi litt jobbing først. Jeg er et enkelt individ, jeg tar det livet serverer meg, er ikke særlig kravstor, å er stort sett fornøyd med det livet har servert meg til nå. Jeg orker ikke tenke på fremtiden, enn så lenge lever jeg i “nuet”, å det passer meg utmerket. Hva jeg vil bli som “voksen” vet jeg ikke, å det spiller vel en rolle på hva lysten til å sette seg på skolebenken angår. Som sagt, enkelt individ, har tatt et “stort” steg, å ser hva det blir ut av det, så enkelt. Dette ble jo egentlig veldig personlig… så over til noe annet

Olympia har gått en mnd på medisiner. Som nevnt tidligere tok vi en sjekk på stoffskifte hos vet’n, og det viste seg at lille rynkefjes hadde lavt stoffskifte. Hun er nå satt på “drugs” for det, å fungerer supert. Vi ser stor fremgang, både i utvikling eksteriørmessig og funksjonelt, men også i topplokket. Hun er ikke “dum å deilig” lenger, å lille rotta har faktisk startet å bli normal i skålten. Hun har jo egentlig vært jævlig dum, den bikkja. Hun gikk fra å se dumt rundt seg når det fløy en flue forbi, til å kunne klare å lokalisere hvor fluen befinner seg å bedrive intens jakt. Moro å se fremgangen. Vanligvis irriterer jeg meg over “unghundsnykker”, men med Olympia er det ett tegn på at hun er på bedringens vei, så henne har vi stort sett bare ledd av når hun har tygget på veggen å satt opp verdens største rampefjes når vi har snakket til henne. Nå derimot har hun begynnt å bli frekk, så nå må det settes grenser, å da er hun plutselig blitt “dum” igjen… type “hva, do snakka til mai? Jai ikke forstå- snakk med fetter!” ……. To stk av den sorten i hus, å mange mange grå hår i hodebunnen min. Polkadott har kommet i “hoste” alderen, å har fast plass i godstolen når naboene sitter på kjøkkenet sitt å spiser. Det er det dummeste Polkadott noengang har vært borti, hvordan våger de å vise seg i vinduet. Skamme seg burde de….. BOFF.

Forrige  helg var vi på valpeshow hvor Polkadott ble BIR og Pammi BIM. Så nå er alle valpene i kullet premiert med BIR eller BIM på utstilling. Moro dette,  nå venter jeg på at de skal bli 9 mnd å kan begynne å “samle” cert. Ingen forventninger, sånn sett, men skal bli moro å se hvordan de gjør det i de voksnes rekker. Kanskje kan vi få en champion fra kullet etterhvert?

Polkadott hadde jo en lei episode her for noen mnd siden, den har nå begynnt å gi slipp etter mye trening og styr. Jeg har vært super obs på å bare la henne hilse på folk som har forståelse for at hun trenger å ta ting i sitt eget tempo, å det har fungert kjempebra. Nå er hun snart tilbake til sitt normale jeg, med unntak av ta hun fremdeles trekker seg når folk gjør tegn til å skulle løfte henne. Å klappe med 1 hånd går veldig fint, å klappe med to er teit. Så sånn er det. Fremgang der også, så jeg gjør regning med at det vil gå over etterhvert. Med unntak av denne ene tingen, er det lite å sette fingrene på. Hun er aktiv, uredd å trygg på det meste Hun har begynnt å få tenåringsnykker, å de er jo alltid like morsome. Hun kan stå midt i hagen å se dumt på meg når jeg roper, for så å gå andre veien. GAH! Heldigvis for henne, er hun veldig søt

Ikke så mye mer å rapportere om, egentlig. Følte jeg måtte gi livstegn i fra oss, for de som ikke følger oss på FB. Så hallo! Vi lever!

Har tatt noen bilder siden sist, å siden hundene mine er så fine, så får jeg dele de fine med andre også Kan’ke være gjerrig

Klatremus(hund)

Bv vil og!

Nallegutten holder utkikk

Avslutter med ett bilde av Bella Vita sammen med mammaen sin

Kosestund :-)

NKK Hamar

For første gang i løpet av min karriere som handler i utstillingsringen har jeg blitt glad for en blåsløyfe.
Premieringen i seg selv er egentlig bare en bonus, som Bjørg så fint sa, er det kritikken man får før konkurransen som virkelig betyr noe. Jeg skulle som kjent stille lille Lucie – søsteren til Bella Vita. Jeg var veldig spendt på hvordan hun ville takle utstillingsringen – å det å være inne i hall, det er alltid like spennende første gangen! Lucie tok alt på strak arm å gikk i ringen med en attitude så fin som bare det. Skulle nesten tro bikkja var født å oppvokst i utstillingsringen. Dommeren fikk både se tenner, kjenne å fikk til slutt også kyss, så den biten som ofte blir ett problem gikk strålende heldigvis. Hun sto fint, men travet ikke like pent, selv om jeg har sett att hun har minst like bra bevegelser som sin søster. Flesteparten av hundene på denne utstillingen fikk en Very good (blå) – så en blåsløyfe på store-lucie, var ikke noe vi kan klage på! Vi har jo kaldt henne Elgen, å Bjørg har kaldt henne for Pointeren, så det kunne gått værre, altså. Hun fikk en helt ok kritikk, så vi var fornøyde vi

Lotta gjorde det litt bedre enn de fleste andre på denne utstillingen, med både excellent og ck – å til slutt også plassering som nummer 4 i beste tispe klassen. Så alt i alt var det en fin dag

Lucie

Etter utstillingen var det tid for oppdrettermøte. Det gikk ganske rolig og stille for seg, uten særlig store diskusjoner. Lite action, for å si det slik. Virket som de fleste var enige på de fleste punkter Det er jo bra!

Aridgeocrat’s Lystige Lucie

Fikk tatt noen nye bilder av Aridgeocrat’s Lystige Lucie. Hun er en pen jente blitt, litt i største laget, bare.
Jeg blir like sjokka hver gang jeg treffer valper fra L-kullet vårt, de er så utrolig like Tjorven på mange måter, faktisk akkurat som å se Tjorven. Bella Vita er faktisk den som er mest ulik sin mor og som har flest trekk fra sin far, å det sier litt om hvor like Lucie og Lotta er på sin mor, for jeg syns jo faktisk at BV er lik Tjorven på veldig mange måter. De har fått det livlige og vinnende vesenet til Tjorven – å Lucie har garantert arvet slikkingen hennes, hehe.

Aridgeocrat's Lystige Lucie

Aridgeocrat's Lystige Lucie og Endens Saga Fridadatter

Like leken og artig som Bella Vita

Og samme milde uttrykk som Tjorven

Lucie skal på sin første utstilling idag – det blir veldig spennende å se hvordan hun kommer til å gjøre det – hun skal faktisk konkurrere mot Lottamor

Verden er en stor lekeplass!

Etterhvert som tiden går, så ser man mer og mer av hva som bor i disse små rare individene. Polkadott og hennes søsken har nå rukket å bli snart 6 mnd gamle. Jeg husker fødselen – gleden – spenningen som om de skulle vært født i dag morges. De har vokst seg fine å flotte alle sammen – å jeg har fått utrolig gode tilbakemeldinger fra alle sammen. De er trygge, uredde og sosiale hunder med litt av mamma Betty’s sterke egenvilje. Jeg må ærlig innrømme at hver gang en av mine fantastiske valpekjøpere beskriver valpen sin, så får jeg flash back fra da Betty var valp. Jeg ser utrolig MYE av henne i valpene sine, mye nok også fordi jeg ikke kjenner Sacke personlig, men kun har truffet ham ved parring. Polkadott er som snytt ut av moren, i både eksteriør og personlighet, å jeg sitter igjen med det samme inntrykket av Perle, Prikken og Pontus også. Den av de som nok er mest ulik Betty er Pammi, han minner meg utrolig om Hunken som unghund – verden er bare en stor lekeplass, rett å slett! Vi treffer Pammi ved jevne mellomrom, både på ringtreninger og fellesturer. Pammi og Polkadott er påmeldt til NKK sitt valpeshow her i Rogaland i midten av Oktober – å jeg tror nok Pammi er den som stikker av med seieren her, gitt. Polkadott har nemlig gjort seg opp en egen mening om at å trave – det er ikke nødvendig. Her skal det enten løpes veldig fort, eller så setter hun seg ned å ser på meg…

Pammi og Hunken

Polkadott fikk med seg en dårlig opplevelse fra tidligere i sommer – jeg har derfor ikke presset henne til så veldig mye. Hun er blitt redd for at folk skal løfte henne opp – så nå sosialiserer vi med folk som lar henne ta ting i sitt eget tempo, å vi begynner å se fremgang i treningen. Hun tar kontakt, lar seg klappe på – koses med – men trekker seg i det folk gjør tegn til å løfte henne. Hun er på ingen måte livredd, tar aldri halen mellom benene eller noe, men hun trekker seg unna. Tror nok vi skal få orden på det igjen, men fryktelig irriterende å få en knekk midt i den viktigste pregningsperioden.

Hun er supersøt, å jeg gleder meg kjempemasse til å se hvordan hun utvikler seg de neste mnd. Hun er ikke særlig høy, men har begynt å legge seg mer ut nå

Polki

Vi har begynnt å få lov å være med Kristine, med Miro og Bibbi å trene agility. Det er kjempe kjekkt å få lov å være med, å både Betty og Lille My ser ut til å trives med å være på banen Moro å gjøre noe annerledes innimellom, så håper vi får lov å være med flere ganger!

Idag er det fellestur igjen – å med være som er – er jeg redd vi  ikke blir mange sjelene der ute…… mandagsvær……

Triks :)

På dager hvor jeg kjeder meg, eller har lyst å gjøre noe kjekkt, så tar jeg frem klikkeren, gode godbiter, finner inspirasjon på nettet og trener med bikkjene. Alle mine tre er klikkertrente, klikkertrening er kjempe moro og givende, å gir hunden mulighet til å bryne hjernen med minimalt av hjelp fra meg. Det er utrolig morsomt å se alle tingene hundene tilbyr i bytte for en godbit, å hundene ELSKER det!

Bella Vita er litt retarded, eller egentlig bare ung, så hun tar ting litt slow, mens Betty er blitt en skikkelig racer på triks å trening.

Prøvde meg på å få Betty til å rygge opp på ting idag, har trent kanskje 5 minutter sammenhengende, med dette som resultat

http://www.facebook.com/v/10150386658490586

utrolig moro!

Euro Dog Show 2011 & NKK Rogaland – WOW!

Avreise fredags natt, ikke tidligere enn klokken 2 på natten. Jeg syns alltid stykket til Kristiansand er  så drøyt, men det gikk rakelig, å vi kjørte faktisk på rett rundt tre timer. Jeg liker å ha god tid, å det hadde vi, så bikkjene fikk både luftet seg, spist og drukket litt, å luftet seg enda en gang De er utrolig behagelige å ha med seg både i bil og på hotell, de oppfører seg kjempefint.

Avreisetid fra Kr.sand var 08:00 om morgenen, å vi hadde på forhånd bestemt oss for å ta hundene opp i kennelen. Av en eller annen idiotisk grunn, har vi fått det for oss at de har det bedre der enn i bilen. Betty skrek, omtrent hele turen, i hvertfall de gangene jeg var nede å lyttet ved døren….. Så, om vi ikke hadde dårlig samvittighet fra før, kan jeg garantere at vi hadde det da! Det verste av alt, er at noe sånt hadde jeg heller forventet at BV kunne funnet på, ikke Betty som både er vandt til å ligge i bur å vandt til å være alene. Jeg tipper det var ukjent bur og lukter som skapte trøbbel for oss, men sikkert er det ikke.

Vi kom avgårde fra Hirtshals rundt 12 tiden. Helt perfekt egentlig, det er hverken for sent eller for tidlig. Vi hadde ett stopp for å lufte hundene rett etter at vi kjørte av ferjen, før vi satte avgårde i rettning Flensburg. Vi lå i god fart, å det var relativt lite trafikk på veiene i DK, så det gikk rakelig nedover mot Tyskland heldigvis Vi var i Flensburg i 14 tiden ca, å luftet hundene å spiste før vi kjørte mot Hamburg, hvor Kristine og Jan Henrik på forhånd hadde varslet om at det var køer. Det stemte ganske så godt med køene, det var milelange køer, før det så ut til å bli bedre, å så var det bom stopp igjen. Irriterende, for vi hadde i grunnen beregnet at vi ville være på hotellet i Nederland i god tid, det ble ikke slik, altså.
Når vi endelig fikk kommet oss forbi alle køene, var det bare noen knappe mil til vi var på grensen til Nederland, så det sier seg selv at vi tapte noen timer i kø…. Men sånn er det jo bare, ikke noe noen kunne forutsett eller gjør noe med.
Vi var på hotellet i Nederland i 10 tiden, fikk sjekket inn å fikk mormor i seng, å fikk inn all bagasje Det ble relativt tidlig kveld på oss alle sammen, det blir jo alltid tidlig opp på morgenkvisten, spesielt når vi ikke er kjent i området. Vi har vært i Leuwaarden før, fant vi ut når vi kjørte dit, så det var jo litt morsomt!

Vi sto opp i halv 6 tiden å luftet hunder, mormor, som vanligvis er den som er tidligest oppe, sov lengst av alle. Hun var ikke våken før vi hadde luftet hundene å begynnt å pakke i bilen Jeg pakket bagasjen i bilen mens mamma og mormor spiste frokost, da jeg sjeldent eller aldri spiser frokost likvel. Vi var klare til avreise klokken halv 8, som vi hadde avtalt med JH og Kristine dagen i forveien. Avgårde bar det!

Messen var stooooor, med flere haller, å det som føltes å være en million ringer i hver hall. Størst av alt, tror jeg shoppinghallen føltes, den var megasvær, med uttalige stands hvor du kunne kjøpe alt mellom himmel og jord som kunne rettes mot hund og hundehold. NICE! I ettertid angrer jeg på at jeg ikke kjøpte med meg mer enn jeg gjorde, men det er for sent å angre nå når jeg sitter i Norge igjen. Litt fikk vi jo med oss alikvel Jeg fikk desverre aldri tatt bilder inne i hallen, så det finnes svært få bilder tatt på selve utstillingen. Men minnene sitter god likevel

Dommer for dagen var Nederlansk, å det ble aldri utdelt noen kritikk. Jeg kan til dels skjønne hvorfor, med så mange hunder påmeldt, og i motsettning til WDS i DK fikk vi i det minste en muntlig kritikk på hundene våre denne gang. Både meg og Kristine hadde meldt på hundene i åpen klasse, å hadde begge på veien funnet ut at det jo var helt idiotisk, når de faktisk kunne meldes på i champion klassen. Desperate å ikke særlig håpfulle fant vi den lange veien til informasjonen hvor vi pent spurte om det var mulig å skifte klasse, å hakeslepp kan jeg love at vi fikk når de sa at det ikke var et problem overhodet. Noe slikt hadde aldri gått her i Norge, kan jeg garantere!

Først ut i ringen var Hunken (Leonberget’z Scandinavian Hunk) – Han fikk en Very Good, av den enkle grunn at han trenger mer tid. Jeg motsier på ingen måte dommeren der, han er både hengslette, uferdig og tynn. Jeg skjønner godt bedømmelsen, å må ærlig innrømme at håper ikke var særlig svært når vi reiste nedover, til tross for at han var alene i klassen sin. Dommeren likte hodet hans veldig godt, å syns han hadde alt det nødvendige på plass, han sa at han gjerne så ham igjen om ett års tid Shit happens, det var utrolig god trening for ham, å jeg kan med hånden på hjerte si at han taklet settingen på strak arm Stakkar gutten tror hele verden er en lekeplass

Hunken

Neste mann ut var Tjalfegutten. Vi hadde igrunnen ikke forventninger, med 9 påmeldte hanner (tror jeg det var vi kom frem til) – så skal det litt til for å komme opp å frem, i tillegg viste jeg at det var endel fine hunder påmeldt, da min innsider – Siri var så snill å sendte meg sms med alle påmeldte som sto i katalogen! Så jeg fikk allerede dagen i forveien informasjon om hvem som var påmeldte Tjale sto kjempe fint på bordet, viste tenner uten problem, å ble glad når mannen (dommeren) ville massere han litt på ballene *fnis* – Han ble nr 2 i champion klassen – å endte til slutt opp med reserve cert og cacib Kjempemoro! Det var super moro at det endelig var Tjalfe sin tur til å komme seg “oppover”

Tjalfe

Guttene var ferdige, som betyr at jentene mine endelig stod for tur Bella Vita var påmeldt i Junior, dette blir siste gangene hennes i denne klassen, før hun skal over i Unghund klassen. Ekstra moro er det selvsagt at det på denne utstillingen konkurreres om egen junior tittel Bella Vita gikk i junior klasse sammen med en veldig fin dansk tispe. Hun sto som en påle på bordet, viste tenner uten problemer, og oppførte seg relativt bra Vi sprang noen runder før dommeren bestemte seg for hvem han ville sette først, å jaggumensann satte han ikke Bella Vita på førsteplass, å vi var dermed sikkret tittelen FCI CENTANARY EUROPEAN JUNIOR DOG SHOW WINNER 2011!!!!! HURRA!!!! Endelig var det Bella Vita sin tur til å få “noe”. Jeg har ventet lenge på en dommer som ser kvalitetene hennes. Hun er en bra hund på mange måter, å det eneste jeg i grunnen ikke er fornøyd med, er snuten hennes, som er i lengste laget. Hennes sterkeste side er garantert bevegelsene. Hun traver som en gud, å endelig fant vi en dommer som verdsatte bevegelsene hennes, å som så forbi at hun er litt i lengste laget hva nesen angår! Jeg er storfornøyd med fangsten!

BV

Betty ble det så som så med. Hun ble plassert som nummer 2 i champion klasse, å det er helt greit for min del. Hun ble slått av Bibbi til Kristine og Jan Henrik , så det var veldig moro at vi kunne ta med oss noe hjem i bagasjen alle sammen. Bibbi endte til slutt opp som BIR! GRATTIS, Kristine&JH! Helt fantastisk!

Både BV og Bibbi ble pressentert i gruppe finalene. Det var veldig moro å få gå i gruppen på en så stor utstilling, bare det i seg selv var en opplevelse! BV oppførte seg eksemplarisk hele tiden, så jeg er storfornøyd med henne!

BV i "The main ring"

Kjempemoro! Selv om det selvsagt ikke ble noen plassering, må jeg si at jeg syns det er kjekt at gårdshunden ble så godt representert i de forskjellige gruppene. Det var gårdshund i “the main ring” hele 3 ganger, både i BOB Junior, BOB og i Junior Handling Fantastisk kjekkt!!! Kanskje flere dommere får øyene opp for den fantastiske rasen vi har!? Jeg har i hvertfall blitt veldig opptatt av å pressentere å vise frem rasen de gangene vi har vært så heldige å få med oss BIR. Jo flere som pressenterer rasen i storeringen, jo flere dommere får se gårdshunden Å jo mer kjennt blir rasen!

Etter at gruppefinalene var ferdig, satte vi snuten mot bilen, og den “lange” veien mot Flensburg hvor vi hadde bestillt overnatting. Jeg sov mesteparten av veien frem til hotellet, å gjorde kort prosess av kvelden ved å lufte hunder, dusje og legge meg. Needless to say…. Vi sov godt den natten, alle sammen!

Vi hadde på forhånd bestemmt oss for at vi skulle ha minst en dag i Flensburg – satt av kun til shopping og tur med hundene. Vi startet dagen med å reise ned til byen mot sjøen å lufte bikkjene langs båthavnen. En koselig by, jeg har vært der før, men det er mange år siden. Vi gikk en god tur med hundene, Tjalfe og Betty fikk svømme litt med endene, før vi satte snuten mot kjøpesentrene som finnes i byen I følge min mor er det et must å få med seg shopping når man første er der, å shoppe kan jeg love deg at vi gjorde. Vi gikk bananas, både den ene og den andre, å heldigvis er jeg flink til å tenke meg om, så jeg fikk ikke brent av så vanvittig mye penger. Fikk kjøpt litt unødvendige ting som snop og sprit, å noen leker til hundene Så vi var alle fornøyde
I teorien hadde vi planlagt å være i flensburg helt til mandag, men bestemte oss, på tross av at vi ville gå glipp av handlegatene i sentrum, for å kjøre ned mot Danmark, slik at det ble mindre å kjøre på mandag når vi skulle hjem over med båten. I Danmark lå vi på et koselig hotell, ett veldig hundevennlig hotell. De fleste hotell godtar hund, men liker det ikke. For å gjøre en lang historie kort, har jeg aldri vært på ett så hundevennlig hotell i hele mitt liv. Det lå velkommst brev på skrivepulten til hundene, ved siden av lå det en godbit pose med godis i til hundene og instrukser om hvor det var praktisk å lufte hundene, de delte også ut bæsjeposer Helt fantastisk flott opplegg for oss som reiser med dyr, å skal jeg noengang i området der igjen, så vet jeg garantert hvor jeg skal overnatte Naaaice!

Mandags morning satte vi snuten mot Viv, på Kennel falkenberg Tjalfe. Vi ankom dit i halv 10 tiden, å fikk pratet og spist litt før vi satte snuten mot markene hun er omringet av Det var fantastisk å la hundene få lov å springe løse å få ut all oppbygget energi. De storkoste seg alle sammen. Vi hadde en veldig fin tur Skulle virkelig ønske vi hadde slike jorder rundt oss, vi også

Mamma & Viv med alle hundene

Julle 15 år

Julle er bestemor til Tjalfe – Prinsessen’s (Bestla) mor Hun er også Betty’s Oldemor og Polkadott’s Tipp-oldemor

Gamle Tjalfe

En lykkelig Bella Vita

Mormor og Betty

Hunken koser seg

Thilde - kullsøster til Tjalfe (vår tjalfe)

BV fanger sommerfugler

Fine Hunken

Etter turen tok vi en kopp kaffe, før vi kjørte videre ned mot Aalborg for shopping. Jeg hadde dagen i forveien sjekket opp hvilke dyrebutikker som “måtte” besøkes. Desverre lå det ingen dyrebutikk på adressen vi punshet inn etter hjemmesidene – så vi endte opp på en jæææækla svær Bilka. Needless to say, vi kom oss aldri til noen dyrebutikk… vi ble værende på Bilka vi Å når vi endelig fikk putlet oss avgårde fra Bilkaen var det meste nede i sentrum stengt, inkludert den ene lille dyrebutikken som lå der. Da var det stort sett bare en ting å gjøre… kjøre mot båten, å den lange veien hjem fra Kristiansand….. Det gikk rakelig for seg, å vi var hjemme i 4 tiden natt til tirsdag Snille Helene plukket meg opp, midt på svarte natten Det var heeerlig å legge seg i sin egen seng igjen!

Uken mellom Nederland utstillingen og NKK Rogaland, ble både meg og Helene liggende syke med forkjølelse. Skikkelig kjipt, det er mange år siden jeg har vært syk…. Du vet du er syk når du skal finne lommeboken i vesken, å du må lete fordi det ligger allslags piller og nesesprayer der. *ler*

Da helgen endelig kom, var det tid for besøk av Kristine, Kaj, med deres tre hunder Ophelia, Bali og Nitro Kjempekoselig med besøk. De kom i 12 tiden fredags kveld, å det ble ikke særlig mye prat før vi la oss, men vi fikk tid til en grei frokost lørdags morning Nitro er en skikkelig søøøting, altså Gleder meg til å følge han fremover
I 9 tiden satte vi nesen mot Orre og utstillingen, å som vanlig var det mega-trangt om plassen, både hva telt og parkering anngår.  Vi var kjempeheldige, etter å ha rygget ut hele parkeringsplassen, fikk vi stille oss RETT ved inngangen YEY! Små gleder her i livet!

For å gjøre en lang historie kort, ble det en spennende utstillingsdag for vårt vedkommende. Dommer for dagen var Terje Lindstrøm. Jeg har aldri stillt for ham i raseringen før, men Bella Vita ble plassert som nummer 3 i gruppen for ham på Stord utstillingen i fjor, 8 1/2 mnd gammel, så litt forhåpninger var det selvsagt. Jeg viste at Bali til Kaj og Kristine også var en hund han likte, å de to er i grunnen ganske like (BV og Bali, altså!) !
Det ble ikke mindre spennende når begge fikk CK. Bella Vita vandt klassen sin, hun var helt alene *ler* – stakkar – å konkurransen om Beste tispe kunne nå starte. Bali fikk også CK – det samme med Bibbi til Kristine og Jan Henrik.
Bella Vita trakk det lengste strået, og ble beste tispe med STORCERTET! Gjett om jeg ble glaaad!!!! Miro til Kristine og JH ble beste hannhund – å vi skulle konkurrere om BIR-BIM. Jeg tullet med Kristine før vi entret ringen, å pekte på Miro og BV å sa “Der er BIR og BIM hundene, hehehe” – å jaggu hadde jeg ikke riktig! BV trakk det lengste strået også i BIR-BIM – å ble Best i rasen !!! HURRA!!!! Nå er endelig storcertet i boks, det er en lettelse uten tvil, det er suuurt å måtte jakte på det for å i det hele tatt motta ett championat. PUH! For en lettelse, fiiine Fisken!

 

Langweekend i Oslo.

Med flere påmeldte hunder satte vi snuten mot Bogstad Camping torsdags morning. Med en spennende helg forann oss, lastet vi alle bikkjer og ting i bilen, å satte avgårde så tidlig som mulig. Det krever endel organisering for å få ting praktisk i bilen, i og med at det meste av plassen bak i bilen er opptatt av bur til hundene. Vi har heldigvis fått ordnet det slik at det går ann å stable en haug med ting bak burene, å vi fikk med oss alt vi skulle etter en stund med omøblering og styring. Mamma skulle passe noen hunder for oss, og naboen skulle passe kattene, mens Berit og Terje også skulle ha noen av hundene. Svava presterte selvfølgelig å få løpetid samme dag vi skulle avgårde, så da var det bare å ombooke henne til noen andre. Alt ordnet seg til slutt.

Som tidlig planlagt, skulle vi i første omgang stoppe ved Horten å avlevere en av kattungene, da de som skulle ha kattungen aldri kom, reiste vi avgårde til neste stopp, levere valper. Vi fikk snakket, skrevet papierer, ordnet betaling og sagt forvel til valpene, før vi endelig, etter veldig mange timer i bil, kunne sette snuten om Enden kennel og Bjørg, hvor vi skulle overnatte Det ble selvfølgelig sen kveld, så vi var rimelig trøtte når vi var oppe å hoppet klokken 8 neste morgen. Arne laget god frokost til oss, mens vi luftet hunder og skravlet

Ettersom det er mange mange år siden jeg har vært i selve Oslo sentrum, å siden jeg aldri har gått på Karl Johan, tok vi turen inn til Oslo for å titte å gå litt. Det regnet desverre, så det ble en våt affære å ingen kamera med denne gang. Jeg har ikke gått glipp av så veldig mye, men moro å få det med seg alikvel. Jeg er en sånn person som gjerne vil se byene jeg reiser til, og som liker det kulturelle ved plassene vi reiser til, opptatt av historie å sånn.. Så nå har jeg sett Oslo også. Så en skobutikk jeg gjerne skulle vært i når jeg vinner i Lotto, tror mamma har smittet meg med sko-mani. Man ble sulten av å gå i Oslo’s gater, så en matbit på veien var ett must , å kjedelige som vi er, ble det selvfølgelig junk-food. Av en eller annen merkelig grunn, tiltrekkes vi gjerne det som kalles for junk og som smaker food. Er man på “ferie”, så er man på “ferie”.    Helene har av en eller annen merkelig grunn alltid sagt at hun ikke vil kjøre i Oslo sentrum, jeg har aldri egentlig fattet hvorfor, før det tok oss en time å komme ut derfra…. Jeg syns i grunnen vi klarte oss fint, til tross for at GPS’n konka ut etterhvert, det ble for mye for Berta Louise tror jeg (ja, gps’n har navn!) stakkar liten. Vi pønsha inn Bogstad camping, å annkom sånn ca i 5 tiden, noe som passet utmerket Endelig var vi på plass, å det er standard prossedyre å prate med alle som allerede hadde kommet, å de som kommer inn underveis, med mange påmeldte hunder, følger også endel mennesker, så det er et sosialt treff, superkoselig!

Man har jo alltid litt sommerfugler i magen i forbindelse med utstilling, denne gang var intet unntak, jeg syns heller de fløy litt mer denne gang. 4 av 5 av Betty sine valper var påmeldt, Perle, Polkadott, Pontus og Pammi. For ikke å snakke om mammen selv, som for bare 4 mnd siden hadde valpekull. Jeg var spendt på hvordan hun ville gjøre det på comeback, så dagen startet med sommerfugler, en blanding av spenning, og litt smågrøss over at dommeren skulle syns kullet mitt var helt rævva.

Pontus og Pammi var første gutta ut i ringen. Jeg handlet Pontus, å May Tonje gikk selv med Pammi.
Det var flere påmeldt i klassen 4-6 mnd, å mine valper er jo bare 4,5 mnd, altså blandt de yngste, å da har man ikke de store forventningene. I bunn å grunn pleier man å være fornøyd så lenge hunden oppfører seg bra!
Pontus ble klassevinner med Pammi rett i hælene som nr 2, en super fin debutt for begge to! Jeg var stråååålende fornøyd! Det ble en liten og trengende pause for både hund og handler, ettersom 6-9 mnd valp skulle gå før beste hannvalp skulle kåres. Det er mange fine unge og lovende hanner jeg gleder meg til å se fremover, det blir et spennende år! Vinner av 6-9 mnd valp ble Enden’s Ullvar Sagasønn, som for bare noen uker siden ble BIM på rasespesialen i Sverige. Det kriblet godt i magen når vi sprang rundt, å dommeren satte Pontus Pirat opp som beste hannvalp! HURRA så glad jeg ble!!!

Pontus sin kritikk:
NR 1 4-6 mnd valp
NR 1 hannvalp
BIM

Maskulin med karakteristisk uttrykk.
Fint Hode. Bra hals.
Akseptabel rygg.
Utmerket benstamme. Korrekte vinkler.
Velutviklet kropp for alder.
Trivelig rørelser. Utmerket tegning.

Aridgeocrat’s Pontus Pirat

Pammi og May Tonje gjorde også en god jobb i ringen, å blir nr 2 på første utstilling med så hard konkurranse, er søren ikke bare bare det heller! Hans kritikk lød slik:

Nr 2 4-6 mnd valp

Tempramangfull hannhund med trivelig hode og uttrykk.
Bra hals og rygg. Litt kort kryss. Høy haleansettning.
Bra kropp og vinkler. Rasetypisk for alder.

Aridgeocrat's Professor Pammi

De to neste damene ut, var Perle og Polkadott. Datteren til Ole Morten og Sissel, Mari, har trent Perle til utstilling helt selv, å har gjort en helt fantastisk bra jobb! Polkadott hadde ingen planer om å trave, heller ingen egentlige planer om å stå, men vi fikk rutla oss litt sånn passe fremover, men ser vi må sende Polkadott på trening hos Mari! Det var flere fine tisper med, noen litt eldre, Polki og Perle var vel blandt de yngste også i denne klassen. Det er alltid spennende. Perle og Mari travet seg inn til en glatt første plass i klassen, Polkadott klatret seg til en 3. plass, dvs at 4 av 4 nå var blitt plasserte i sine klasser, å det er søren ikke gale med så unge hunder!! Hvem som vandt 6-9 mnd tispe klassen, er jeg heller usikker på, det jeg derimot vet, er at Perle og Mari kjørte seg inn på plassen som BESTE TISPEVALP! Å det gikk da opp for meg at jeg ville få både BIR OG BIM valp fra mitt første kull! Gjett om sommerfuglene fløy, å jeg er ganske sikker på jeg smilte fra øre til øre i det øyeblikket! Perlemor og Mari kjørte seg rett inn til BIR valp, dvs at Pontus da ble BIM, HELT FANTASTISK!!!!!!!!!

Jeg tillater meg å stjele kritikken hennes fra hjemmesiden til Megarden, Ole Morten og Sissel, så får de heller kverke meg om de ikke syns det er greit!

Meget feminin nett liten tispe
Veldig fint uttrykk
Vakre øyne
Korrekt skalle
Bra overlinje
Gode vinkler
Rører seg stabilt og sunn for alderen
Bra tegning

BIR VALP!

Aridgeocrat's Perle Praktfull

Polkadott sin kritikk:
Nr 3 i klassen.

Meget feminin nett liten tispe med bra uttrykk og fine øyne.
Korrekt neseparti. Bra overlinje.
Velkroppet for alder med gode proposjoner.
Bra vinkler bak.
Rør seg med bra steg for alderen. Bra tegnet.

Aridgeocrat's Polkadott Presang

Hvem skulle tro at de unge på 4,5 mnd skulle plassere seg sååå høyt? WOW sier jeg bare!!! Fantastisk! Jeg får enda frysninger!

Aridgeocrat’s Olympia overrasker gikk også i samme klasse, med nr 6 som plassering. Hennes kritikk lød slik:
Nr 6.
Meget velskinnet tispe i hvilke hun skal vokse i.
Aning rund brystkasse. Korrekte vinkler.
Rør seg typisk for alderen. Akseptabel tegning.

Aridgeocrat's Olympia Overrasker

Da valpene var ferdige, var det de voksnes tur. Vi hadde meldt på Betty, Bella Vita, Tjorven, Prikken, Tjalfe og Røver.
Første mann ut av dem var Røver mann. Han kjørte seg inn på en fin plassering som nr 4 i åpen klasse hannhund. Han gikk fint, og viste seg bra.
Hans kritikk:
4.konk

Kraftig hannhund av bra størrelse.
Reell skalle tilstrekkelig nese.
Bra hals og rygg. Bra stamme.
Tilstrekkelig vinkler. Tilstrekkelig forbryst
og bredde for alder.
Akseptable proposjoner. Trivelige rørelser.
Akseptabel farge og pels.

Navarras Nalle Phu

Tjalfe gikk også fint, men hadde ikke samme bevegelser han pleier å ha. Han gikk i championklasse, ettersom han ble champion i Drammen. Han ble nr 6 i klassen sin.
Hans kritikk:
6.konk

Stor kraftig, maskulin hannhund.
Utmerket type. Kraftig kinn.
Bra hals og rygg. Gode proposjoner.
Kunne vært aning bedre vinklet hvilket skulle gi kraftigere rørelser bak.
Korrekt fra siden.
Bra pels akseptabel tegning.

Nuch Falkenberg Tjalfe

Det ble en liten pause mellom hannene og tispene. Så i pausen fikk vi skrevet fôravtale med de som skal ha Bruno-gutten på fôr. De trives godt sammen, å jeg håper at Bruno nå får et varig hjem hos dem. Han er en utrolig kjekke å snill hund, som fortjener det beste.

Da det endelig var dags for tispene,  var Bella Vita første mann ut i ringen. Av en eller annen merkelig grunn, hadde hun blitt litt stiv, så jeg følte ikke egentlig hun hadde det bevegelsesmønsteret jeg er vandt til å se. Veldig trist at hun skal merkes av så svak grad med HD, det hadde jeg aldri trodd. Hun sto som en påle på bordet, på det punktet har hun virkelig kommet langt! Gikk så-som-så, hun slo mye over i gallopp, noe hun aldri pleier å gjøre. Anyway så klarte vi å kjøre oss inn til en 3.plass i unghundklassen, hvilket er, med tanke på konkurransen, veldig bra
Kritikken henens lød slik:
3.plass.
Feminin. Kunne vært kortere.
Akseptabelt stopp. Bra hals.
Korrekt benstamme. Tilstrekkelige vinkler.
Velkroppet med bra forbryst. Gode rørelser.
Aning høye forann. Bra farge og Pels.

Aridgeocrat's La Bella Vita

Det ble ett lite stopp også her for oss, da vi for første gang på lenge, kun hadde BV og 2 championtisper med oss
Betty & Tjorven var begge påmeldt. Å Tjorven var i bunn og grunn påmeldt fordi vi ønsket å stille i oppdretter klasse.

Betty har kommet seg godt etter valpekullet. Hun har strammet seg opp så godt det lar seg gjøre på så kort tid, å hun har fått noen helt vanvittige bevegelser. Vet ikke om jeg tørr å skrive det, men det virker som om overlinjen har rettet seg godt også, etter et kull. Nice! Hun har alltid vært en bra hund i mine øyne, å de feilene hun har – har jeg prøvd å rette opp i til neste generasjon. Hun har aldri egentlig vært den som har nådd høyest på noe vis, men det ser ut for at dommerene generelt liker henne bedre nå en før hun hadde valper, å da skal jeg virkelig ikke klage. Jeg har alltid som motto å gå inn i ringen med en attitude som sier at “her, er den beste hunden”, det gir meg selvtillit til å vise hunden fra sin beste side, samtidig som jeg er kjent med mine hunders feil, å stiller dem deretter. Dette tror jeg har mye å si for hva slags plasseringer hundene får. Jeg liker å være presentabel i ringen, på godt og vondt. Man skal selvsagt ha en gjennomsnittlig god hund for å komme noen vei, men god handling på veien gjør ingen skade!

Betty ble plassert som nr 3 i championklassen. Det var ganske mange med, så jeg er superfornøyd. I beste tispe klasse travet hun seg inn til en fin 4 btk, hvilket jeg er storfornøyd med, med tanke på at det var 47 tisper påmeldt. At dommeren også fikk seg til å skrøyte av kullet, å si at jeg hadde fått rettet tispens feil opp med å velge riktig hannhund, gjorde ikke plasseringen og dagen mindre god! Hurra!

Betty sin kritikk:
Feminin tispe. Utmerket uttrykk.
Aning lyse øyne. Bra skalle og nese.
Korrekt overlinje. Gode proposjoner.
Passende benstamme. Tilstrekkelig vinkler.
Rør seg  bra fra siden, litt bred front.
Velvist.

NDKUCH Aridgeocrat's Fantastiske Frk Kaia

Tjorven gikk også i samme klasse, hun travet seg inn til plasseringen bak Betty i champion klasse, med CK.
Hennes kritikk:
Stor kraftig tispe. Store runde øyne.
Store ører. Bra overlinje.
Korrekt hale. Gode proposjoner.
Bra bryst dybde og bredde.
Akseptabelt forbryst. Rør seg med tilstrekkelig steg.
Ikke helt i kondisjon.

NUCH NV'07-09 Aridgeocrat's Tjorven

Sist ut for dagen, var gamlemor Prikken. De fleste årene har Prikken stillt ensom i veteran klassen, eller med hannhund som konkurranse. Men denne gang hadde hun faktisk konkurranse, fra en tispe som akkurat ble 8 år gammel. Gamlemor synes det er helt fantastisk å være med å vise seg frem. Hun har DEN attituden i ringen, traver som en gud å oppfører seg som om hun skulle vært 1,5 år. Lille Prikken på sine 12 gode år, travet seg inn til nr 1 i veteranklassen, å skulle dermed konkurrere om å bli beste veteran! I BIR – BIM veteran, var det Youhais Royal Riff som ble BIR og Prikken BIM. Helt fantastisk moro!

Hennes kritikk:

Stor kraftig tispe. Trivelig hode.
Litt store øyne. Bra overlinje for alderen.
Bra stamme. Tilstrekkelig vinklet.
Tilstrekkelig bryst, skulle hatt litt mer forbryst.
Gode rørelser fra siden, noe manketrang forann.
Trivelig temperament.

Nuch Prikken

Oppdrettergruppe neste, siden det kun var vi som stillte, var det ganske naturlig at vi vant den Jeg finner ikke igjen kritikken, men tror den var ganske så bra

Etter utstillingen var det tid for å være enda mer sosiale, det ble grilling, litt småleker utover kvelden, å det eneste som var trist ved dette treffet, å plasseringen av det, var at det var alt for mange som hadde alt for kort vei hjem, å dermed ikke ble igjen til kose-kveld. Det pleier jo å være det morsomste med hele treffet, grillingen og den sosiale biten på kvelden, men men, hyggelig hadde vi det uansett antall Å når kvelden kom, kan du si at det ikke gikk lange tiden før vi sovnet Hundene var også ganske så slitne. Måtte selvfølgelig innom resepsjonen for å stjele litt internett , hehe. Man blir veldig sliten når man først får satt seg ned å slappet av litt, slik at når kvelden å den sosiale biten endelig starter, så er man egentlig så sliten at man ikke klarer å konsentrere seg. Er veldig glad oppdretter møtet ble flyttet til en annen utstilling i stedet for å skulle bli flyttet til kvelden feks. Det ugikk jo pågrunn av NKK Oslo, heldigvis. Jeg tror vi var rimelig slitne hele gjengen

En fin dag, ble det i hvertfall, å vi er strålende fornøyde med alt!
På grunn av at vi dagen etter skulle på NKK Bjerke, ble det tidlig morgen, ut å lufte hunder å få organisert alt , slik at vi fikk plass til alt vi skulle, på riktig plass i bilen. Det er et evighetsprosjekt, så jeg var oppe, men hoppet ikke i 6 tiden – PUH! Lite søvn, gitt.
Vi fikk stablet alt i bilen, hundene var fremdeles slitne, å kjørte avgårde til Bjerke travbane. Vi var heldigvis tidlig ute, så vi fikk parkere relativt nærme ringen faktisk. Veldig praktisk med tanke på lufting av de hundene som ble igjen i bilen. Det sjokkerer meg igrunnen med alle påminnelsene om varme hunder i bilen, det  burde, på en plass med så mye hundefolk være helt unødvendig å måtte opplyse om at det blir varmt i bilen for hundene. Så viktig er virkelig ikke utstilling, at man setter hundene sine i fare for å få stillt den andre. Det er helt sykt, å trist! Det var ingen skadde eller døde hunder etter helgens utstilling som jeg vet om, men det er søren ikke mange ukene siden vi hørte om flere hunder som døde i bil i Sverige. TRAGISK! Tenk dere om, vi har alltid dørene på vid gap OM de skal sitte i bilen, å bur-vifter er ikke SÅ dyre at det ikke går ann å invistere i det! Hundens helse kommer før alt annet!

Vi hadde en veldig fin dag på Bjerke. 3 av 3 påmeldte hunder fikk CK. Bella Vita vant klassen sin med CK og Betty ble nr 2 i championklassen bak vakkre fine, Kitenga Only One Osheila. En verdig vinner av dagens utstilling! Grattis med det Norske championatet på både Osheila og Matrix, Marika! Betty travet seg også til en fin 3btk, så vi var strålende fornøyde.
Jeg vet desverre ikke hvor kritikkene har tatt veien, men håper å finne dem siden.

Nuch Falkenberg Tjalfe

Aridgeocrat's La Bella Vita

NDKUCH Aridgeocrat's Fantastiske Frk Kaia

Betty dro med seg en hel del poeng, å det er jo alltid moro Fine jenten min

Polkadott og Olympia, som var med på både rasetreffet og på Bjerke, har imponert meg stort, de har vært utrolig snille, kjekke og tolmodige hele helgen. Jeg er utrolig glad for at de er så trygge, å at de tar settingen på strak arm, selv om Polkadott har sine egne meninger når det gjelder å trave fint i utstillingsringen, hehehehe. Alle hundene har oppført seg fint, snillingene

 

Jeg vil gjerne avslutte blogg-innlegget med å rette en stor takk til alle som har vært med å organisert for å få til dette fantastiske rasetreffet. Dere har gjort en helt fantastisk jobb, alle sammen! Det gikk knirkefritt fra ende til annen, å dere hadde 100% kontroll til enhver tid, i hvertfall virket det slik utad. SUPERT JOBBET! TUSEN TAKK!

Sliten…

Kan ikke egentlig påstå at livet har vært en dans på roser de siste ukene. Man får nedtur på nedtur, å til slutt når man tror at “nå har jeg nådd bunnen, herfra kan det bare gå oppover” – så gir livet meg enda ett smell. Det er bare bagateller alt i sammen, men bagateller har en tendens til å floke seg opp til problemer.  Vi hadde en fin helg, å den holder jeg enda fast ved. Vi var i haugesund på dobbelutstilling. En bra helg, på mange måter.

Lørdag ble Betty BIR. Det var veldig moro, det er tross alt bare 3,5 mnd siden hun fødte 5 nydelige valper. Hun har kommet seg utrolig siden det, å fikk en fin kritikk, å en kjempe premiering. Bella Vita gjorde det sånn passe greit hun også. Med tanke på hvilke hunder som ble dratt frem den dagen, er jeg dødsfornøyd over å i det hele tatt ha fått en ck, så jeg er ikke på noen måte missfornøyd, hun er enda unghund, hun skal utvikle seg enda mer, hun fikk en fin kritikk da. Hunken fikk en VG, ikke uventet, han er uferdig, ung, tomsing, vimsekoppen – så han fortjente i mine øyner ikke mer en enn VG. Newton til Helene ble BIM med sitt første cert – det var kjempemoro! Olympia måtte se seg slått av en av valpene til Gardsjenta kennel, en fin liten gutt

Hunken sin kritikk:
VG: Strong dog, a bit short in body.  -  Nice head, small enough.
Topline ok. — Enough volume of body.
Enough front chest. — Angulation OK.
Movements  correct enough. –  Needs time to mature.

Betty sin kritikk:
BIR
Correct type and prop.
Nice feminin head, strong enough muzzle.
Correct topline and volume of body.
Well angulated.
Albowes close enough.
Moves well, a bit chy.

Hun trakk seg på bordet, for første gang siden hun var junior. Spesiell opplevelese i grunn, hun har alltid vært trygg på bordet…

Bella Vita sin kritikk:
3BTK
Nice type and prop.
Correct type of head. Correct topline.
Very well developed body.
Ribcage long enough. Very well angulated.
Good mover.
Would prefer a bit more temp.

Søndag snudde nesten alt helt rundt. Moro å se forskjell fra dommer til dommer, er vel egentlig det som gir rushet i ringen, syns jeg!
Betty 2btk , BV fikk excellent uten CK. HUNKEN BLE BIR! Han fikk altså sitt første cert, DET var moro det, for det kom veeeeldig uventet!!

Kritikker:
Betty:
Typical bitch in to good condition.
Lovely head, straight back. Slightly long loin.
Good angulation. Typical movements.

Bella Vita:
Slightly too fat bitch. Nice head.
Strong back, tail pulled in.
To full belly. Good angulations.
Elegant movements.

Hunken:
Elegante male. Lovely head. Very good topline and underline.
To straight upperarm. rear correct. Typical movements.

Hunken i grupperingen

Når vi er inne på dette med gruppering. Endel har fått det for seg at man “aldri” får gruppeplassering med en gårdshund, å gidder derfor ikke vente på gruppa. Ringer det en bjelle enda? Man får ikke gruppeplasseringer ved å reise hjem PRØV heller neste gang, ikke klag på at det aldri blir plasseringer I det minste tenk på at du faktisk får vist frem rasen din for maaange dommere på engang, dommere som kanskje aldri har sett en DSG live før

Valpene til Pingo og Tjalfe blir større og søtere for hver dag som går. De er virkelig en herlig, stabil og fantastisk gjeng. De har en helt enorm evne til å ta livet med knusende ro alle sammen, helt fantastisk. De har vært på besøk hos noen venner, den helgen vi var på utstilling, og koste seg der. Kjørt bil, og i går var vi hos dyrlegen for helsesjekk og vaskinering. De var såå flinke alle sammen, ikke ett knyst, å etter en stund sovnet alle å lå å sov med beina rett i været, til og med når vi bærte dem ut i bilen igjen. Flinkingene

Lille Quality of Tjalfe, en sjarmerende basse-kar. Han har krøpet seg sånn inn i hjertet mitt, jeg har så ufattelig lite lyst å gi slipp på han. Jeg kjenner klumpen vokser i halsen når jeg setter tankene på det, jeg skulle så gjerne hatt ham her, hos meg, han kunne vært kosebamsen min han. Fra å være klissen til alvorlig, så må jeg si at dette er en gutt jeg virkelig har falt for, jeg er forelsket, jeg ser potensiale, jeg ser en ny Tjalfe i forbedret utgave. Det går langt mellom hver valp jeg får vondt i magen av å tenke på at skal flytte, men denne gjør virkelig vondt. Denne blir hard å svelge, virkelig.

Tjalfe-bassen

Tjalfe,bassen

Hjertet sier “go for it”, mens fornuften taler i en annen rettning. 3 hunder er nok, å to valper med 2 mnd mellomrom ville vært galskap, hvor enn mye jeg ønsker, å vil, så er jeg glad jeg har fornuften i behold. Men jeg vil, vil, åååååh , jeg vil! *sukk*

Mye av tiden går til valpene nå, de er blitt 6,6 uker gamle, å krever en hel del, men de er snille. Vanligvis kan valper lage ett helvettes leven når de ikke har lyst til å være i garden sin osv, men disse har ikke det vandte støynivået, de prøver seg selvsagt, men ikke det vanvittige staheten som er vanlig, de har vært helt fantastiske å ha i hus

Jeg er sliten for øyeblikket, ikke uten grunn. Det er mye å gjøre, å mye som ikke har gått som planlagt. Drittvær, det er vel egentlig det værste. Det har ikke vært sommer, å det plager livet av meg, jeg vil ha sommer, selv om jeg er i Norge…… jeg syns ikke jeg er SÅ kravstor! Jeg har jobbet ræva av meg for litt sommer, jeg blir skikkelig forbanna hvis jeg IKKE får – bare en uke, bare en uke…

Nuuuh, ser jeg frem til rasetreffet – Bjerke og Euro dogshow i Nederland + NKK Rogaland. Mye utstilling fremover, MYE trening. BV var med på ringtrening i går, hun har jo vært litt rar på bordet, å i går sto jaggu bikkja som en påååle på bordet Flinkingen. Hvis hun oppfører seg sånn på utstilling, har jeg tro på at vi kan komme lengre en 3btk med reserve cert … hehehe

ååååh, de sene nattetimer igjen.

Hver gang, uten ett eneste unntak, hver eneste gang vi skal på utstilling, får jeg IKKE sove dagen i forveien. Irriterende, for det ender somregel opp med at jeg blir stuptrøtt på slutten av dagen, å ikke uvanlig, sovner jeg i bilen på vei hjem igjen. Denne gang spinner sommerfuglene ekstra, da Betty for første gang etter kullet er påmeldt til utstilling, å skal vi først starte, er det greit å gjøre det på en liten dobbel utstilling på en så koselig plass som Skudeneshavn Det er hele 7-8 hunder påmeldt, uvanlig “mye” til å være lokalt, men det begynner å komme seg i antall. Vi vet jo hvem konkurrentene er, så nå er det egentlig bare bedømmelsen som gjennstår (kjedelig utstillingsliv vi har).

Følgende hunder er påmeldt, men jeg er en smule usikker på hvilke klasse de er påmeldt i:

Aridgeocrat’s Olympia Overrasker – valp 4-6 mnd
Leonberget’z Scandinavian Hunk – Junior klasse hannhund
Aridgeocrat’s Nysjerrige Newton – Junior klasse hannhund
Aridgeocrat’s Joviale Jonas – Unghund klasse hannhund
Aridgeocrat’s La Bella Vita -  Unghund klasse tispe
Ewans Magiska Lillan – Unghund/Åpen klasse tispe
Aridgeocrat’s Fantastiske Frk Kaia – championklasse tispe.

6 av 7 hunder er derfor herfra eller eid av oss, så ingen store overraskelser. Men morro lell.

Betty

Et ganske gammelt bilde, jeg skal få tatt ett nytt av henne, for jeg syns virkelig hun ble bedre etter at hun hadde ett kull.

Så,,istedet for å sove, sitter jeg våken og blogger, tjohei!

Fandens Oldemor.

Å leve uten internett er tøft, steintøft. Det er farlig, også, livsfarlig, rett å slett fordi det setter idéer i hodet på enn. Etter en uke uten internett, uten facebook, vg, yr.no og forskjellige andre “vikige” sider, får man plutselig for seg at man skal helt idiotiske ting. Ja, ting som å fiske feks….. Er maaange år siden sist jeg fisket, gitt, det må ha vært når jeg var 14-15 år gammel. Det er jo både avslappende å spennende å fiske, faktisk, å man skal ikke se bort ifra at det skjer igjen! Vi tok med oss hundene å reiste til Dirdal, hvor jeg som liten alltid var med mormor i båt å hentet krabbe tegner, å fisket. Jeg vet det er en plass kjent for å være full av fisk, å det er vistnok en attraktiv fiskeplass, for både unge og gamle. Vi gikk en tur med pelskrekene og de fikk bade (både frivillig og ufrivillig) – før vi kjørte et stykke bortover å stoppet for å kaste snøret et par ganger. Jeg er amatør, skikkelig noldis på fisking, å en billig (salg! JEY!) fiskestang fra Europris hadde allerede blitt innkjøpt sammen med et par kroker, nice. Siden jeg er amatør, er det ganske så risikofylt å stå rundt meg når jeg skal kaste snøret, ikke fordi jeg mister kontroll (er det noe jeg er flink på, så er det å kaste) men fordi jeg har en tendens til å snurre snøret over andres, å det er mye “kulere” å gjøre med familiemedlemer en polakker som henter hjem dagens middag…. Etter en stund så fikk jeg søren meg napp og, å to kast på rad resulterte i to makrell som ble Helenes kveldsmat YEY! Moro!

Isa bader

Idag startet vi dagen med å hive hundene i bilen å reise opp for å bade ved melsvannet. Var vel ute av huset rundt halv 10, sånn at vi skulle være der før alle småbarnsfamiliene er der. Vi fikk nesten en time for oss selv – å jeg tok en å en hund med meg så alle fikk svømme ordentlig. De likte det ikke til å begynne med, men logret å var glade når de kom på land, å ble mer en gjerne med uti en gang til Tilvenning, tror jeg det kalles, å tryggheten ved å ha “noen ved siden av seg”. Fandens oldemor å hennes barnebarn annkom etter hvert plassen sin, å makan til sukking å øying altså. Hadde blikk kunnet drepe, hadde jeg vært død nå, selv om vi trakk oss unna folkemengden. Bløh…

Anyway, vi storkoste oss

Prikken

BV

Hunken

Så var det tid for ringtrening, det er alltid koselig Før vi tok turen til Lauvik å prøvde oss på fiskelykken, denne gang uten hell.

 

Hjemmelaget fotostudio!

De siste dagene har gått med til å ta bilder av hundene i et enkelt hjemmelaget studio! Er fornøyd så langt, gleder meg til å sette meg litt mer inn i ting!

Olympia

BV

BV igjen

Bv enda en gang

Betty og Polkadott

Betty og Polkadott igjen

Polkadott

Dyrlegen med Betty, Polkadott,Pingo, Hunken og Bruno

Den store O’dyrlege dagen.
Betty skulle sjekkes for livmorbetennelse. Hun har gått på en 10 dagers kur, å da syns jeg det er greit å følge opp med en ny sjekk når den var ferdig. Heldigvis har livmorbetennelsen trukket seg tilbake, å hun ble 100% friskemeldt! I forbindelse med dyrlegebesøket, ble jeg anbefalt å parre på førstkommende løpetid, for at ting skal rettes opp, så mest sannsynlig vil Betty få et kull igjen til høsten. For  noen vil nok det anses som veldig tidlig, å i teorien er jeg ikke for å gjøre det, men alternativet er at hun risikerer å få livmorbetennelse igjen i forbindelse med løpetider, å da vil det mest sannsynlig ikke stoppe opp ved første løpetid, men gjenta seg på påfølgende løpetider. Sjansen er stor for at hun vil bli 100% kvitt det ved et kull, å da gjør vi det Så, til høsten blir det parringstur til Sverige, for å parre henne med Ocelotens Bassi Bass. Mer om kullet kan du lese på hjemmesiden min Å snart på aridgeocrat sin også!

Polkadott har idag fått siste vaksine, å kan nå møte verden med åpne armer. Jeg ser frem til å begynne på ringtrening med henne, å ut å sosialisere henne med både to-og firbente. Hun var veldig flink hos vet’n, logra som bare det på bordet og ga ikke ifra seg en eneste lyd Sosiale lille vesenet mitt

Pingo fikk tatt stingene etter keisersnittet, det hadde grodd fint, å hun har virkelig imponert meg stort i det siste. Ikke bare har hun tatt dette med kullet på strak arm etter et keisersnitt, men hun har tatt hele prosessen superfint, en utrolig god mor på alle områder, fy søren så flink hun er! De små vokser å blir større for hver dag som går, å nå er det på tide å begynne å se etter glipp på øyner!

Hunken og Bruno har begge blitt HD røntget i dag, så nå venter vi spendt på resultater fra NKK. Hunken sine hofter så veldig fine ut, det samme med Bruno sine, så får vi bare krysse fingrer for at NKK sine avlesere er enige!

 

Et stykke videre :-)

Fikk startet å male hunderommet i går, å alle som sa at grønt rom med rosa dører ikke passet sammen, kan putte en sokk i munnen, for det ble rett å slett awesome!

Bildene viser fargene litt lysere en det som er tilfellet, pga bruk av blitz.

Det ble rett å slett helt fantastisk kult, syns jeg! Nå gleder jeg meg som en unge til å bestille wallstickers i forskjellige størrelser og former. Dette blir råbra når det er slutt!

Fant ut når jeg flyttet på litt ting at Bompy har lagt igjen en gave til oss på veggen …

Made By Bomby

Så da måtte jeg sparkle, å når jeg fikk malt over så viste det nesten ikke! Tjoho.

 

wallstickers.

I forbindelse med fiksing av hunderom fikk jeg tips om å titte på wallstickers. Mye tøft, både hos forhandlere og på forskjellige auksjonssider. Jeg har tittet i mange timer nå, å funnet noen få som skal sjekkes ut, å om mulig bestilles. Prisen er helt overkommelig på sine 1-10 dollar, og free shipping er kult, så da koster det ikke skjorta hvis den av en eller annen grunn ikke skulle falle i smak på veggen Må ærlig innrømme at det er veldig moro å bruke den kreative siden av hjernen innimellom. Jeg har aldri vært særlig flink på tegning/maling osv, å da er det jo greit at det finnes alternativer for oss som aldri fikk til slik, dog har jeg alltid vært veldig flink på å få til ting, å det er fint lite som stopper meg når jeg først har funnet ut hvordan jeg vil ha det

Får vel ta noen bilder underveis